Beskrivelse: Vi befinner oss på Oslo vest like etter andre verdenskrig. Her bor Ewald og Maj Kristoffersen sammen med sønnen Jesper. Ewald jobber i et reklamebyrå som får det prestisjefulle oppdraget å lage en kampanje til Oslos 900-årsjubileum, mens Maj er aktiv i Røde Kors. I dette episke verket blir leseren kjent med Oslo, gatene som binder byen sammen og menneskene som lever i dem. Med Ewald og Maj, slakteren, legen og hyggepianisten på Bristol. «Byens spor» er første bind i en planlagt trilogi. Omtalen er utarbeidet av BS.
Sentralt i historien, tett vevd sammen med historien om byen Oslo og menneskene i den, står Maj Kristoffersen. Gjennom sitt engasjement i Røde Kors har hun utgjort Fagerborgs usynlige sosiale ryggrad. Barna hennes Jesper og Stine har blitt voksne. Tidene forandrer seg, og verden går ikke lenger på skinner. Nye muligheter åpner seg, og gamle forsvinner. Dette er avslutningen på trilogien Byens spor. Omtalen er utarbeidet av BS.
Det er ikke bare enkelt å være alenemor med to barn, særlig i etterkrigstiden. Dette er altså tilfellet for Maj Kristoffersen, bosatt på et Frogner som Christensen tegner opp i sin typiske koloritt, fra en tid som har forsvunnet inn i historien. Dette er fortellingen om en forgangen tid, om Maj og datteren Stine og sønnen Jesper. Vi får særlig innblikk i vennskapet mellom Jesper og slaktersønnen Jostein. Dette er annen bok i trilogien Byens spor - Lars Saabye Christensens historie om livet i Oslo etter 2. verdenskrig. Omtalen er utarbeidet av BS.
Storslått fortsettelse på Byens spor-bøkene Sentralt i fjerde bind i Byens spor står Jesper Kristoffersen og Trude Hagen. Deres skjebne er tett vevd sammen med byen og gatene de lever i og alle de andre menneskene i byen. Fagerborg og verden krymper, tempo er skrudd opp ett hakk, det er åttitallet, det er en ny generasjon som overtar, en generasjon som har verden for sine føtter. Trikkeskinnen binder byen sammen, men fører også til steder som tar menneske ut av byen: Enten det er til Hurdal, Sverige eller Comosjøen. Hvor forskjellig drømmene deres enn er, brytes deres streben mot byen og verden. «Vi bor i den samme byen, men byen er ikke den samme. Og når vi står foran speilet, kanskje en morgen i oktober, ser vi at det samme gjelder oss. Det er tiden. Det er bare tiden som går fra oss. Men noen må stå stille hvis andre skal måle farten. Og til tross for at ansiktet i speilet minner om en fremmed, venter noe uforanderlig dypt i oss, og det er en trøst, nå som årene og avstandene krever sitt.» Lars Saabye Christensen har lagt øret inntil byens konkylie og lyttet til dens spor. Med finstemt følsomhet avlytter han hver enkelt rille. Han ser lyset kaste skygger den ene veien når solen går ned over byen som en gang var, og den andre veien når solen står opp over en by som våkner til en ny tid. Uvegerlig reiser spørsmålet seg: Hvem er vi som bor i denne byen, dette landet og denne tiden - og hvem vi vil være? Vakker, rørende og oppløftende fortsettelse på Byen spor
I fjerde bok i Byens spor-bøkene, et av høydepunktene i Lars Saabye Christensens forfatterskap, har vi beveget oss til 80-tallet. Selv om tidene og byen har endret seg, kan man fortsatt finne tydelige spor av det som en gang var. Jesper og Trude står nå i sentrum av fortellingen. De har blitt eldre, og dermed har også perspektivet deres endret seg. Nå må de finne sin retning i livet, det er nå noe må skje. Vi møter igjen Jesper og Stine, men også nye karakterer som trer inn i historien om familien Kristoffersen. Fortellingen om Jesper og Trude er morsom, trist, nådeløs og vakker. Omtalen er utarbeidet av BS.